tirsdag 3. april 2012

Pretty fly for a white guy!

På siste dagen av turen vår til Tokyo hadde vi klart å få billetter til en mini-festival kalt Punkspring 2012. Før dette ville jeg veldig gjerne se Square Enix butikken som ligger i Hatsudai, ett lite stopp fra hotellet vårt, perfekt! Der fant vi veldig mye stash fra Dragon Quest, som jeg egentlig ikke har spilt noe særlig. Heldigvis var det også mer enn nok fra Final Fantasy spillene og jeg endte opp med å bruke nesten 10000 yen (700 kroner)! Plutselig la jeg merke til en lifesize versjon av Sephiroth under gulvet i andre etasje, heeeelt sykt. Anbefales på det høyeste for en ekte fan.

Da vi omsider ankom konsertområdet ble vi møtt av en helt enorm hall med flere titalls boder som solgte mat, alkohol og t-skjorter. Vi fikk i etterkant vite at det hadde vært nesten 400000 mennesker som kom på konserten. Kristin kjøpte en CD av en av bandene som var der: One OK Rock. Som for øvrig overrasket meg på en meget positiv måte! Sjekk de gjerne ut! Festivalen begynte egentlig klokken 12:30, men vi var ikke interressert i å se de fleste av dem. Da vi kom var bandet New Found Glory halveis ferdig med sitt sett, da de plutselig begynte å spille Basket Case, not bad. Etter OK Rock var det omsider tid for første headliner band Sum 41.. bra? Nei! Noe av det mest flaue jeg har vært med på noensinne. Sangeren glemte både tekst og rytme slik at det hele ble en heller utrivelig affære. Publikum startet til og med å rope "you suck" på meget god engelsk. Godt at vi har lært de noe! Heldigvis kom the Offspring ut for å veie opp for alt det vonde vi akkurat hadde fått høre.

Publikum var utrolig engasjert og midt under den tredje sangen til The Offspring, stoppet konserten opp på grunn av at barrierene mellom publikum og artistene holdt på å bryte sammen. Bandet beklaget veldig og gikk bak scenen i rundt 10 minutter, som var ca så lang tid det tok for vaktene å gaffa-teipe alt på plass igjen. God stemning! I mellomtiden sto alle helt stille og rolig å ventet på videre instruksjoner. Helt utrolig at de kan være så disiplinerte i ett øyeblikk og så ville i det neste. Dette skjedde så og si mellom hver sang. Først vill dytting/hopping/crowdsurfing/skriking og over til stillestående modus. Da the Offspring hadde sust igjennom omtrent 15 sanger var konserten over. Enda en imponerende ting var at store deler av publikum hjalp til å rydde opp, på ikke mer enn 5 minutter var det nesten som om ingenting hadde skjedd der i det hele tatt.. se bilder for mer glede:





2 kommentarer:

  1. Wow, hehe. Eit underholdande kulturelt innblikk. :) Du er på god vei til å bli sosialantropolog Mr. Seim. ^^

    SvarSlett