tirsdag 3. april 2012

Pretty fly for a white guy!

På siste dagen av turen vår til Tokyo hadde vi klart å få billetter til en mini-festival kalt Punkspring 2012. Før dette ville jeg veldig gjerne se Square Enix butikken som ligger i Hatsudai, ett lite stopp fra hotellet vårt, perfekt! Der fant vi veldig mye stash fra Dragon Quest, som jeg egentlig ikke har spilt noe særlig. Heldigvis var det også mer enn nok fra Final Fantasy spillene og jeg endte opp med å bruke nesten 10000 yen (700 kroner)! Plutselig la jeg merke til en lifesize versjon av Sephiroth under gulvet i andre etasje, heeeelt sykt. Anbefales på det høyeste for en ekte fan.

Da vi omsider ankom konsertområdet ble vi møtt av en helt enorm hall med flere titalls boder som solgte mat, alkohol og t-skjorter. Vi fikk i etterkant vite at det hadde vært nesten 400000 mennesker som kom på konserten. Kristin kjøpte en CD av en av bandene som var der: One OK Rock. Som for øvrig overrasket meg på en meget positiv måte! Sjekk de gjerne ut! Festivalen begynte egentlig klokken 12:30, men vi var ikke interressert i å se de fleste av dem. Da vi kom var bandet New Found Glory halveis ferdig med sitt sett, da de plutselig begynte å spille Basket Case, not bad. Etter OK Rock var det omsider tid for første headliner band Sum 41.. bra? Nei! Noe av det mest flaue jeg har vært med på noensinne. Sangeren glemte både tekst og rytme slik at det hele ble en heller utrivelig affære. Publikum startet til og med å rope "you suck" på meget god engelsk. Godt at vi har lært de noe! Heldigvis kom the Offspring ut for å veie opp for alt det vonde vi akkurat hadde fått høre.

Publikum var utrolig engasjert og midt under den tredje sangen til The Offspring, stoppet konserten opp på grunn av at barrierene mellom publikum og artistene holdt på å bryte sammen. Bandet beklaget veldig og gikk bak scenen i rundt 10 minutter, som var ca så lang tid det tok for vaktene å gaffa-teipe alt på plass igjen. God stemning! I mellomtiden sto alle helt stille og rolig å ventet på videre instruksjoner. Helt utrolig at de kan være så disiplinerte i ett øyeblikk og så ville i det neste. Dette skjedde så og si mellom hver sang. Først vill dytting/hopping/crowdsurfing/skriking og over til stillestående modus. Da the Offspring hadde sust igjennom omtrent 15 sanger var konserten over. Enda en imponerende ting var at store deler av publikum hjalp til å rydde opp, på ikke mer enn 5 minutter var det nesten som om ingenting hadde skjedd der i det hele tatt.. se bilder for mer glede:





søndag 1. april 2012

Ghibli Museum ^_^

På fredag var det klart for en tur på Ghibli museet. Vi fikk ikke billetter til museet før klokken 16 på ettermiddagen, noe som betydde at vi fikk en vel fortjent hvilestund.  Ghibli er en av de største filmselskapene i Japan som produserer animerte filmer. Jeg kan trygt si at de aller fleste av filmene deres er av ypperste kvalitet. De har laget klassikere som Tonari no Totoro, Hauru no uguko shiro og nå nylig Kari-gurashi no Arietti. Det disse filmene har til felles er at de er produsert av Hayao Miyazaki, som er mesterhjernen bak de beste filmene.

Ved inngangen til museet sto selveste Totoro for å ta imot billettene! Koseliiiig. Inne på museet var det alt fra originale tegninger til en stor statue av roboten fra filmen Castle in the Sky. Det var som vanlig ikke lov til å ta bilder der inne, så det ble desverre ikke så mye av det. Etter å ha sett oss litt rundt fikk vi også se en ekslusiv kortfilm som kun vises på Ghibli museet, og mest sannsynlig ikke finnes på internett. Til slutt spiste vi dessert på stråhatt kafeen og snakket om dagens vidunderlige opplevelser.

Ettersom vi var ganske sent ute var det ikke mulighet til å gjøre noe stort ut av resten av dagen. Vi bestemte oss allikevel for å prøve å dra innom Harajuku (motedistriktet) for å se om det var noe spennende der. Alt i alt var det ganske likt som de andre stedene vi har besøkt, med unntak av en god del spennende bekledninger på de forbipasserende!

Som alltid sier bilder mer enn tusen ord, så.. enjoy:









The fuck is this?

The fuck is that?

lørdag 31. mars 2012

Tokyo Disneyland Resort!


Torsdagen gikk turen til Tokyo Disneyland! Vi gledet oss som noen unger siden ingen av oss hadde noensinne vært i Disneyland før dette. Det første som møtte oss var det store Disney hotellet, som vi hadde hatt veldig lyst til å bo på, men som var grisedyrt... Men flott å se på var det ihvertfall! Innenfor inngangen ble vi møtt av selveste PLUTO, samt andre Disneyfigurer som gikk rundt i parken (men Pluto gav oss klemmer!). Den mest populære Disneykarakteren i Japan er Mikke Mus, som faktisk hadde en laaang kø med barn og voksne som ventet på å ta bilder og gi klemmer.

Ved inngangen fantes det en hel haug med butikker, så vi endte jo selvfølgelig opp med hver vår kule hatt! Det virket som om det var kun oss to og en haug med unger som gikk rundt med disse hattene, men for oss var det storartet! Deretter stod vi i kø til Pirates of The Caribbean båttur som tok oss med på sjørøvertokt og jakten på Jack Sparrow. Superawesome! Videre på vår vei ble vi møtt av en parade med forskjellige Disneykarakterer på store vogner med musikk og dans! Det var utrolig gøy å se :D

Vi ruslet litt rundt før vi bestemte oss for neste tur. Det viste seg å være veldig vanskelig i og med at det var køer overalt! Det fantes tavler som viste hvor lenge man måtte stå utenfor en attraksjon, og den korteste var på 2 timer. Vi stilte oss i kø til Space Mountain og der stod vi... i tre og en halv time! Turen var noe av det skumleste jeg har vært med på (høydeskrekk) og det gikk opp, ned, frem og tilbake med harde svinger og superfart! Følte jeg var døden nær minst tre ganger og Marius sine brøl hjalp ikke akkurat... Skjelvende ruslet vi videre fra turen som varte hele 6 minutter. 6 minutter! TRE OG EN HALV TIME for 6 MINUTTER... Dermed var ikke Disneyland den feteste opplevelsen vi opplevde her. Hadde vi vært smarte, kunne vi ha unngått kø ved å kjøp Fastpass som tillot personer å skippe halvparten eller mer av ventetiden og rusle avgårde til attraksjonene. Når vi fant ut av dette var det for sent å få tak i dem. Notert til neste gang! Det var utrolig irriterende å se folk spasere forbi oss i køen når vi hadde vondt i kropp og sjel og frøs utenfor... Som vanlig var det ikke lov til å ta noe særlig bilder, så vi har ikke så mye å vise frem. Men vi ble en opplevelse rikere og viktigst av alt; vi fikk klem av Pluto! Her er noen bilder for å dempe lidelsen:














torsdag 29. mars 2012

På farten igjen!

Yo checku ya! Vi har opplevd utrolig mye de siste to dagene, så det har vært litt vanskelig å samle tankene for få med alt i bloggen. Derfor begynte vi å bruke det overnevnte utrykket hver gang vi skulle skrive ned noe som vi måtte huske på. Takk til Hikoichi (som kun de mest hardbarkede Otaku vet hvem er).

Tirsdag-kveld gikk med på mye anime titting og et par timer der vi prøvde et japansk pc-spill som var VELDIG bra (sarkasme). Søvn intraff altså ikke før i 4-5 tiden på natten. Selv om vi ville ha mest mulig ut av dagen klarte vi ikke å stå opp tidlig, og som følge kom ikke vaskedamene inn på rommet. Svinesti! Trass dette fikk vi gjort mye i løpet av onsdagen.

Det begynte med at vi tok toget til Asakusa for å dra på Tokyo Cruise, noe som i utgangspunktet høres ganske fancy ut. Da vi ankom stasjonen så vi en enorm port som var inngangen til en av de mange gamle templene man kan finne i Japan. Vi bestemte oss for å undersøke dette nærmere slik at vi kunne få litt spirituell veiledning inn i vår ellers travle hverdag. Inne på tempelområdet var det mange ritualer som kunne gjennomføres for å øke lykke og glede i livet. Blant annet å innhalere masse røkelse og å ofre penger til Buddha ved å kaste de ned i en slags brønn. Alt i alt var det en veldig avslappende affære, selv om det, som alle andre steder var STAPPfullt av andre mennesker.

Været var fantastisk denne dagen, og vi kunne gå i t-skjorte omtrent hele tiden! På veien tilbake mot cruiset var det altså på tide med litt iskrem. Her hadde de en variant med sakura smak. Sakura er en av de mest kjente trærne i verden, og er dekket av rosa blader om våren. Derfor var det ikke så uvanlig at det også skulle være blader i isen... nam!

Så over til selve båtturen: ikke akkurat den mest fantastiske opplevelsen i verden. Vi satt inne på et varmt og klamt område og så på en av de 16 broene som skulle følge. Dette høres kanskje greit ut, men broene var ikke akkurat av det imponerende slaget. Heldigvis fikk vi muligheten til å stå på taket på den neste delen av båtturen som gikk til en liten øy kalt Odaiba. I'm the king of the world! Titanic-style. På øyen ble vi møtt av et kjempestort kjøpesenter og en miniatyr statue av frihetsgudinnen. Herli'!

Inne på senteret fant vi et stor aktivitetssenter arrangert av selve Sony. Der inne var det masse gøye tekniske duppeditter og nye oppfinnelser. Vi fant blant annet ut at Kristin har et finere smil enn meg (i følge en sløv test ihvertfall). Det var desverre ikke lov til å ta bilder, så har ikke så mye mer å dokumentere.. SORRY! Etter Sony var det på tide med noe mat og drikke. Vi var veldig klar for å kose oss med litt drikke, så vi slo til med en hel mugge lime daquiri.. Dårligste ideen på lenge! Først og fremst var det salt istedenfor sukker på glasset, og i tillegg smakte drinken ikke fantastisk. Som følge ville ikke Kristin ha noe, og jeg endte opp med å prøve å drikke hele muggen alene.. LURT!

På vei hjemover var vi begynt å bli ganske sliten, men heldigvis tok vi en spontan beslutning om å hoppe av på Shibuya (det desidert mest travle stedet i Japan). Neon-lys, kjøpesentre og masse ungdommer i alle farger skapte et veldig godt inntrykk på oss. Nesten som å være i paradis! Etter litt mer arkadegaming og pachinko forvillet vi oss inn på et bygg der man kunne leie ett privat rom for å drikke øl og synge karaoke hele natten. Siden vi ikke var sikker på om det var engelske sanger der eller hvordan det fungerte, valgte vi bare å betale for en halvtime. Det var derimot noe av det mer underholdende vi har gjort her så langt, så det skal prøves igjen! Etter en intens økt med skriking og skråling ruslet vi tilbake mot togstoppet. På veien så vi hvordan Japanere oppfører seg i fylla. Ganske normalt. Med unntak av de som stiller seg pent i et hjørne og holder seg på hodet og lider, gjerne med en dam av spy vedsidenav. Sjarmerende!

Så over til torsdagen og DISNEYLAND! Nytt innlegg om dette senere, kos dere med noen bilder i mellomtiden:



















mandag 26. mars 2012

Endelig ankommet the Great Nippon! Del 2

Nå er vi nettopp ankommet Japan! Vi var heldig å møtte en bergenser på flyet som viste oss hvordan vi skulle komme oss videre med tog til Shinjuku. Shinjuku er en del av Tokyo sine mange distrikter med forskjellige mål, blant annet elektronikk, anime, mat pachinko og mye mer! Shinjuku Station er kjent for å ha verdens høyeste antall besøkende per dag. Noe jeg mente var rundt en halv million besøkende, men i realiteten er det nærmere 3.5 millioner mennesker!! Holy moly..!

I midlertid hadde vi ikke rukket å ta ut noen penger på flyplassen fordi vi tenkte dette sikkert kunne gjøres i en av Japans største gater. Dette... stemmer da ikke! I rundt en times tid vandret vi Tokyos gater på jakt etter en minibank som tok Visa. Når det da viser seg at ca INGEN snakker noe forståelig engelsk, ble dette et problem! Heldigvis fant Marius ut at det var et postkontor i nærheten, og etter å ha spurt tre forskjellige personer i samme gate som postbygget lå, fant vi det omsider. LYKKE!!!!! Okane!!! Så bar det videre!

Toget videre gikk fra Shinjuku Station til Hatagaya. Stoppet vi skulle av på var heldigvis lett å finne ettersom de brukte engelsk skrift på stoppene underveis. Neste utfordring var da å finne frem til Sakura Hotel Hatagaya. På samme måte som sist prøvde vi å finne noen med gode nok engelsk kunnskaper til å forklare veien. Marius fikk tak i et tegnet kart fra en apotekvinne med munnbind (som for øvrig er et moteriktig plagg her borte) og med litt dårlig japansk kommunikasjon fikk vi en kommunearbeider til å forstå hva vi skulle frem til. Han tok frem telefonen, holdt den opp mot himmelen og viste oss vei!

Så sliten har vi aldri vært! Men vi skulle ikke få slenge oss på sengen enda, det var nemlig slik at vi måtte vente 2 timer før vi kunne sjekke inn på hotellet... Når vi endelig hadde fått dusjet/badet (BADEKAR! <3) var det på tide å utforske Shinjuku i litt mer behagelig tilstand. Det endte opp med at vi vandret rundt i nær søvnlignende tilstand og følte oss som noen små zombie-maur. Etter en times tid så jeg sega himmelen! Der inne var det flere hundre gripeklo-maskiner med forskjellige figurer og snacks fra både anime og spillverden, samt arkademaskiner. Vi klarte fort å sløse et par hundre kroner på dette, uten å vinne noe som helst! Det var også en seksjon som lignet på en avansert fotoboks. Her inne kunne vi ta Moe(super sukkersøte kawaii) bilder i forskjelige positurer som ble anbefalt på maskinen. Uheldigvis fikk vi ikke skrevet ut eller lastet opp bildene.. WHYYY?!?!?

Jeg (fy) klarte å glemme kameraet, så her er noen bilder som Marius tok med kameraet på mobilen underveis, enjoy:

Kristin tar en kyllingdans for å varme seg

Det flotte hotellet vi skal bo på
Klar for sengen, so trøttu!

Ingen kommentar..
Pachinko hallen- her var det HØYLYTT

SUPAH SEGA LAND

Cat, I'm a kitty cat, and i dance dance dance!

Is på vending machine, skeptisk!

Tekken Tag 2 - DAI FUN DESU