Tokyo Disneyland Resort!

Torsdagen gikk turen til Tokyo Disneyland! Vi gledet oss som noen unger siden ingen av oss hadde noensinne vært i Disneyland før dette. Det første som møtte oss var det store Disney hotellet, som vi hadde hatt veldig lyst til å bo på, men som var grisedyrt... Men flott å se på var det ihvertfall! Innenfor inngangen ble vi møtt av selveste PLUTO, samt andre Disneyfigurer som gikk rundt i parken (men Pluto gav oss klemmer!). Den mest populære Disneykarakteren i Japan er Mikke Mus, som faktisk hadde en laaang kø med barn og voksne som ventet på å ta bilder og gi klemmer.

Ved inngangen fantes det en hel haug med butikker, så vi endte jo selvfølgelig opp med hver vår kule hatt! Det virket som om det var kun oss to og en haug med unger som gikk rundt med disse hattene, men for oss var det storartet! Deretter stod vi i kø til Pirates of The Caribbean båttur som tok oss med på sjørøvertokt og jakten på Jack Sparrow. Superawesome! Videre på vår vei ble vi møtt av en parade med forskjellige Disneykarakterer på store vogner med musikk og dans! Det var utrolig gøy å se :D

Vi ruslet litt rundt før vi bestemte oss for neste tur. Det viste seg å være veldig vanskelig i og med at det var køer overalt! Det fantes tavler som viste hvor lenge man måtte stå utenfor en attraksjon, og den korteste var på 2 timer. Vi stilte oss i kø til Space Mountain og der stod vi... i tre og en halv time! Turen var noe av det skumleste jeg har vært med på (høydeskrekk) og det gikk opp, ned, frem og tilbake med harde svinger og superfart! Følte jeg var døden nær minst tre ganger og Marius sine brøl hjalp ikke akkurat... Skjelvende ruslet vi videre fra turen som varte hele 6 minutter. 6 minutter! TRE OG EN HALV TIME for 6 MINUTTER... Dermed var ikke Disneyland den feteste opplevelsen vi opplevde her. Hadde vi vært smarte, kunne vi ha unngått kø ved å kjøp Fastpass som tillot personer å skippe halvparten eller mer av ventetiden og rusle avgårde til attraksjonene. Når vi fant ut av dette var det for sent å få tak i dem. Notert til neste gang! Det var utrolig irriterende å se folk spasere forbi oss i køen når vi hadde vondt i kropp og sjel og frøs utenfor... Som vanlig var det ikke lov til å ta noe særlig bilder, så vi har ikke så mye å vise frem. Men vi ble en opplevelse rikere og viktigst av alt; vi fikk klem av Pluto! Her er noen bilder for å dempe lidelsen:

På farten igjen!

Yo checku ya! Vi har opplevd utrolig mye de siste to dagene, så det har vært litt vanskelig å samle tankene for få med alt i bloggen. Derfor begynte vi å bruke det overnevnte utrykket hver gang vi skulle skrive ned noe som vi måtte huske på. Takk til Hikoichi (som kun de mest hardbarkede Otaku vet hvem er).

Tirsdag-kveld gikk med på mye anime titting og et par timer der vi prøvde et japansk pc-spill som var VELDIG bra (sarkasme). Søvn intraff altså ikke før i 4-5 tiden på natten. Selv om vi ville ha mest mulig ut av dagen klarte vi ikke å stå opp tidlig, og som følge kom ikke vaskedamene inn på rommet. Svinesti! Trass dette fikk vi gjort mye i løpet av onsdagen.

Det begynte med at vi tok toget til Asakusa for å dra på Tokyo Cruise, noe som i utgangspunktet høres ganske fancy ut. Da vi ankom stasjonen så vi en enorm port som var inngangen til en av de mange gamle templene man kan finne i Japan. Vi bestemte oss for å undersøke dette nærmere slik at vi kunne få litt spirituell veiledning inn i vår ellers travle hverdag. Inne på tempelområdet var det mange ritualer som kunne gjennomføres for å øke lykke og glede i livet. Blant annet å innhalere masse røkelse og å ofre penger til Buddha ved å kaste de ned i en slags brønn. Alt i alt var det en veldig avslappende affære, selv om det, som alle andre steder var STAPPfullt av andre mennesker.

Været var fantastisk denne dagen, og vi kunne gå i t-skjorte omtrent hele tiden! På veien tilbake mot cruiset var det altså på tide med litt iskrem. Her hadde de en variant med sakura smak. Sakura er en av de mest kjente trærne i verden, og er dekket av rosa blader om våren. Derfor var det ikke så uvanlig at det også skulle være blader i isen... nam!

Så over til selve båtturen: ikke akkurat den mest fantastiske opplevelsen i verden. Vi satt inne på et varmt og klamt område og så på en av de 16 broene som skulle følge. Dette høres kanskje greit ut, men broene var ikke akkurat av det imponerende slaget. Heldigvis fikk vi muligheten til å stå på taket på den neste delen av båtturen som gikk til en liten øy kalt Odaiba. I'm the king of the world! Titanic-style. På øyen ble vi møtt av et kjempestort kjøpesenter og en miniatyr statue av frihetsgudinnen. Herli'!

Inne på senteret fant vi et stor aktivitetssenter arrangert av selve Sony. Der inne var det masse gøye tekniske duppeditter og nye oppfinnelser. Vi fant blant annet ut at Kristin har et finere smil enn meg (i følge en sløv test ihvertfall). Det var desverre ikke lov til å ta bilder, så har ikke så mye mer å dokumentere.. SORRY! Etter Sony var det på tide med noe mat og drikke. Vi var veldig klar for å kose oss med litt drikke, så vi slo til med en hel mugge lime daquiri.. Dårligste ideen på lenge! Først og fremst var det salt istedenfor sukker på glasset, og i tillegg smakte drinken ikke fantastisk. Som følge ville ikke Kristin ha noe, og jeg endte opp med å prøve å drikke hele muggen alene.. LURT!

På vei hjemover var vi begynt å bli ganske sliten, men heldigvis tok vi en spontan beslutning om å hoppe av på Shibuya (det desidert mest travle stedet i Japan). Neon-lys, kjøpesentre og masse ungdommer i alle farger skapte et veldig godt inntrykk på oss. Nesten som å være i paradis! Etter litt mer arkadegaming og pachinko forvillet vi oss inn på et bygg der man kunne leie ett privat rom for å drikke øl og synge karaoke hele natten. Siden vi ikke var sikker på om det var engelske sanger der eller hvordan det fungerte, valgte vi bare å betale for en halvtime. Det var derimot noe av det mer underholdende vi har gjort her så langt, så det skal prøves igjen! Etter en intens økt med skriking og skråling ruslet vi tilbake mot togstoppet. På veien så vi hvordan Japanere oppfører seg i fylla. Ganske normalt. Med unntak av de som stiller seg pent i et hjørne og holder seg på hodet og lider, gjerne med en dam av spy vedsidenav. Sjarmerende!

Så over til torsdagen og DISNEYLAND! Nytt innlegg om dette senere, kos dere med noen bilder i mellomtiden:

Endelig ankommet the Great Nippon! Del 2

Nå er vi nettopp ankommet Japan! Vi var heldig å møtte en bergenser på flyet som viste oss hvordan vi skulle komme oss videre med tog til Shinjuku. Shinjuku er en del av Tokyo sine mange distrikter med forskjellige mål, blant annet elektronikk, anime, mat pachinko og mye mer! Shinjuku Station er kjent for å ha verdens høyeste antall besøkende per dag. Noe jeg mente var rundt en halv million besøkende, men i realiteten er det nærmere 3.5 millioner mennesker!! Holy moly..!

I midlertid hadde vi ikke rukket å ta ut noen penger på flyplassen fordi vi tenkte dette sikkert kunne gjøres i en av Japans største gater. Dette... stemmer da ikke! I rundt en times tid vandret vi Tokyos gater på jakt etter en minibank som tok Visa. Når det da viser seg at ca INGEN snakker noe forståelig engelsk, ble dette et problem! Heldigvis fant Marius ut at det var et postkontor i nærheten, og etter å ha spurt tre forskjellige personer i samme gate som postbygget lå, fant vi det omsider. LYKKE!!!!! Okane!!! Så bar det videre!

Toget videre gikk fra Shinjuku Station til Hatagaya. Stoppet vi skulle av på var heldigvis lett å finne ettersom de brukte engelsk skrift på stoppene underveis. Neste utfordring var da å finne frem til Sakura Hotel Hatagaya. På samme måte som sist prøvde vi å finne noen med gode nok engelsk kunnskaper til å forklare veien. Marius fikk tak i et tegnet kart fra en apotekvinne med munnbind (som for øvrig er et moteriktig plagg her borte) og med litt dårlig japansk kommunikasjon fikk vi en kommunearbeider til å forstå hva vi skulle frem til. Han tok frem telefonen, holdt den opp mot himmelen og viste oss vei!

Så sliten har vi aldri vært! Men vi skulle ikke få slenge oss på sengen enda, det var nemlig slik at vi måtte vente 2 timer før vi kunne sjekke inn på hotellet... Når vi endelig hadde fått dusjet/badet (BADEKAR! <3) var det på tide å utforske Shinjuku i litt mer behagelig tilstand. Det endte opp med at vi vandret rundt i nær søvnlignende tilstand og følte oss som noen små zombie-maur. Etter en times tid så jeg sega himmelen! Der inne var det flere hundre gripeklo-maskiner med forskjellige figurer og snacks fra både anime og spillverden, samt arkademaskiner. Vi klarte fort å sløse et par hundre kroner på dette, uten å vinne noe som helst! Det var også en seksjon som lignet på en avansert fotoboks. Her inne kunne vi ta Moe(super sukkersøte kawaii) bilder i forskjelige positurer som ble anbefalt på maskinen. Uheldigvis fikk vi ikke skrevet ut eller lastet opp bildene.. WHYYY?!?!?

Jeg (fy) klarte å glemme kameraet, så her er noen bilder som Marius tok med kameraet på mobilen underveis, enjoy:

Kristin tar en kyllingdans for å varme seg

Det flotte hotellet vi skal bo på

Klar for sengen, so trøttu!

Ingen kommentar..

Pachinko hallen- her var det HØYLYTT

SUPAH SEGA LAND

Cat, I'm a kitty cat, and i dance dance dance!

Is på vending machine, skeptisk!

Tekken Tag 2 - DAI FUN DESU

Endelig ankommet the Great Nippon! Del 1

Ohayo minna-san! Skulle egentlig oppdatere bloggen i går, men vi sovnet rundt klokken halv ni (japansk-tid) etter en særdeles hektisk dag. Så nå er det på tide å prøve igjen (med en blogg interface oversatt til japansk vel og merke)!

Vi kan jo begynne med flyturen som var relativt lang og uten innhold. For Kristin var det første gang på en Boeing 440 something something, altså et gigantisk fly. Noe som hun syns var ENORMT spennende! Jeg derimot var kun mildt underholdt.

Her er noen bilder fra hele turen frem til vårt første møte med Japan:

I Bergen - Litt forberedelse til nørding

Japanese for Dummies - Med den største idioten av alle

Fant noen store sumomenn i Amsterdam

Not bad!

Øl, øl og en hel øl

SOOOO GOOD

Japan fra luften!

Endelig ankommet Nippon, jaaaaaa!

Marius to Kristin, Azn-style

Konbanwa, minna-san! I dag ville jeg bare dele de fantastiske visumene vi ble tildelt fra den japanske ambasaden. Vi måtte levere ved et passfoto som skulle følge visse krav, men det ser veldig ut som de har blitt photoshoppet. Hvorfor i all verden skulle de gjort det spør du? Ingen anelse! Her er ihvertfall resultatene:

BAIBAI!